Tankeleker

Jeg er vel ikke den eneste hundeeieren som av og til leker med tanken på hvordan våre hunders egenskaper ville ha artet seg dersom de var folk som oss. For meg står én sak ganske klart: Ferdinand hadde nok ikke hatt noen lang karriere som min sambo dersom han var menneske.

Selv om han er veldig utholdende, går katastrofealarmen altfor fort når han er frustrert. Han kompenserer dessuten sin usikkerhet med å rope høyt. Jeg liker nok helst en målrettet problemløsing på de fleste områder,- uten at man mister motet og/eller hodet…

Men verst av alt: om morgenen er Ferdinand den som først vil stå opp. Han vekker meg, jeg går på badet, ut med Loppa, koker kaffe, spiser, ordner mat til Ferdinand og Loppa,- og da kommer han. Han vekker meg altså,-for så å returnere til sengevarmen igjen inntil jeg har maten klar! Hvor usjarmerende ville ikke det ha vært om han var et menneske! Men nå er han en hund, og da får det meg jammen til å smile hver eneste morgen Han er herlig!Loppa har også sine sider. At hun spiser harebæsj anser jeg dog ikke som noe stort problem

Som sagt tidligere har vi hatt framgang med passeringer av andre hunder. Framgangen gjelder ikke passering av hunder Loppa har dårlige erfaringer med. Hun husker disse hundene, og reagerer på lang avstand. Dette gjelder blant annet en mellompuddel som jaget henne for noen måneder tilbake. Den vil leke, og ignorerer helt andre hunders signaler. Loppa blir stygg bare hun lukter denne hunden på avstand.

I dag da jeg traff denne hunden med eier, ventet jeg på dem og insisterte på å følge dem resten av veien hjem. I begynnelsen bjeffet Loppa hysterisk, men etterhvert gikk de faktisk side ved side med slakke liner. Om det var rett måte å gjøre det på aner jeg ikke, men Loppa kan ikke lære seg at den atferden hun beskytter seg med fører fram. Denne hunden møter vi såpass ofte at jeg følte vi måtte løse floken på et vis.  Jeg forventer at Loppa skal reagere med bjeffing neste gang vi møter denne hunden, men dersom dette møtet også løses bra tror jeg atferden vil avta. Loppa skal dog aldri løpe løs med denne hunden. Eierene er greie å snakke med, men vi har nok veldig ulikt syn på hunder og hundehold.

I  dag klagde hun blant annet på at hunden ikke ville gå og “legge seg” på kvelden og at hun måtte dra den etter halen fra under senga for å få tak i henne og putte henne i buret. Jeg ble sant og si litt fattig på ord og mumlet fram noe om at hunden kanskje ikke hadde gode assosiasjoner til buret. Sant å si tror jeg ikke det har noen hensikt med noen lengre utlegninger, men spør hun direkte en dag, skal jeg svare grundig.Bildene i bloggen avslører at vi har vært på nok en tur sammen med Tove og gutta. Fint med turnusjobbende hundevenner. De fire hundene ser ut til å ha funnet en samværsform som fungerer for dem; Isak løpende først, Ferdinand vet alltid hvor gårdsgutten befinner seg, Balto stadig på sporet av nye eventyr og Loppa surrer nå rundt med sitt; byr sporadisk opp til lek uten å få den helt store responsen

Det som gir respons hos alle fire hunder, er rasling med godteposene. Da er de på pletten alle som én.

Balto kan smelte alle hjerter

Treningsforholdene utendørs er fremdeles under enhver kritikk. Vi har allikevel shapet litt utendørs også,- for å generalisere atferdene. Loppa har gjort at jeg er helt på shaping-kjøret. Hun lærer virkelig fortere og fortere, jobber lydløst (!) og det er enkelt å få fram rene momenter. Jeg blir helt hekta. Loppas meny har bestått av rygging, gå rundt en gjenstand, stå med fire bein på plattform, holde apport og plukke opp apport. Dessuten har hun gått mot høyre på klossen.

Jeg har en plan om å bruke motsattlokking også på aktive atferder, men der er jeg helt i startgropa og alt for treg med min tilbakemeldinger. Øvelse gjør forhåpentligvis mester.

Ferdinand har også trent på de samme tingene, men der får jeg mye rusk og småkjeder i lynfart. Lyd også Apportopptaket har vi suksess med, da, og det skal vi jobbe med videre.I dag har den strengeste kulden sluppet taket. Det vi trenger nå er enten noen dager med regn slik at det blir bart, eller litt kram “festesnø” sånn at vi kan få et greit snødekke rundt omkring. Værgudene bestemmer, og det er ikke alltid værgudene og jeg er enige…

Vi klorer oss fast!

Finværet og kulden har bestemt seg for å bli her en stund, og da blir isen det også. Det er først og fremst på stier og småveier det er verst. Hovedveiene er bare og utenfor løypenettet er det slett ikke så verst.

Jeg tenkte at jeg for én gangs skyld ikke skulle la det gå en hel uke mellom hvert blogginnlegg, for da glemmer jeg som oftest mye av det vi har holdt på med.Ironisk nok, har vi ikke gjort noe rent treningsmessig siden forrige innlegg. Dels er treningsforholdene ute så dårlige at trening er umulig, og dels prøver jeg å kvitte meg med en intens hodepine som har kommet og gått den siste uka. Hodepinen er et varsel om at jeg bør roe ned, så da gjør jeg et forsøk på det Det vi har trent på, som vi forsåvidt gjør hele tiden, er passeringer av hunder. Det er så herlig å merke framgangen vi nå har. Loppa har nå kommet så langt at hun ikke automatisk varsler når hun ser en hund. Hun kjenner igjen hunder vi ofte treffer på tur, og har ingen reaksjon når hun har opplevd at den aktuelle hunden ikke er noen trussel. Men er det hunder som hun er usikker på eller har hatt en dårlig opplevelse med, må jeg fremdeles jobbe med henne.

I hundemøter, er det de første minuttene som gjelder for Loppa. Går disse bra, så er alt ok. I går hadde vi en fin tur med Maria og Melba på hundetreff Siden det er is som ligger rundt omkring, går det ganske fint for hundene å være ute selv om det er kaldt. Når vi går i snø, blir det lett for kaldt på potene, men det slipper vi nå.

Tidligere denne uka hadde jeg en elegant manøver på glattisen og landet på ryggen med en nabo stående forundret over meg Så da var det tid for å skaffe seg nye brodder. Jeg har noen brodder som jeg ikke har sett noen andre ha, og de er kjempegode. Jeg føler jeg kan gå hvor som helst uten å være redd for å skli. Bedre grep enn hundene har jeg også

Jeg var ikke den eneste som hadde på meg brodder i skogen i dag. Jeg så ikke mange, men jeg kunne hørte at de gikk rundt omkring på alle kanter.

Det er ikke ofte hundene går i bånd i skogen, men til ære for kamera Kanskje lettere å se hvor stor Loppa er i forhold til Ferdinand når de går ved siden av hverandre.

Å berge Ferdinand sitt skinn

Det har vel ikke gått noen hus forbi at Loppa er den verste destroyer-hunden jeg noensinne har hatt. Hun sorterer veldig sjelden mellom spiselig/ ikke spiselig før hun skrider til verket, og til og med husets døtre har fått erfare at ingenting ligger framme ustraffet. Det eneste jeg har funnet som hun ikke liker, er nykvernet pepper (til og med fersk chili synes hun er spennende ) Pepper grep jeg til da hun var i ferd med å gnage hull i gulvet i stua, og jeg er veldig glad for at det funket. Loppa er dyr i drift.

prøvesmaker lerdue

Men det er jo ikke sånn at hun frisk og fyrrig går til angrep på effekter i omgivelsen. Det er snarere slik at det tilfeldigvis på et tidspunkt befinner seg en ledning, et klesplagg osv i munnen hennes,- og ikke sjelden vet man ikke at det har skjedd før lenge etterpå.

Ett hederlig unntak er det, og det er Ferdinand sitt skinn. Gutten har nemlig et eget lammeskinn som han har i senga si, og det skinnet bringer fram villdyret i Loppa. Dersom romdøra tilfeldigvis står oppe, er hun på pletten i rasende fart, triver skinnet ut av senga og står oppå det mens hun energisk river ut hårdott etter hårdott. Av og til følger litt av skinnet med. Jeg skjønte nok at det kunne være risikabelt å ta hjem en valp med reg. nr 36663!

Vel, sauerein er hun definitivt ikke, og noe eget saueskinn kan hun for tiden se langt etter… Foreløpig prøver jeg å berge skinnet hver morgen, og om natten vokter Ferdinand det,- hands on!

Etter dager med regn og på følgende frost, er vi fratatt utendørs treningsfasiliteter på ubestemt tid. Jeg liker dårlig å være i naturens vold når det gjelder dette, og ønsker virkelig at vi kunne fått til et innendørsanlegg til å trene i. De dagene det var mildt, lette vi opp noen snøflekker og fikk gjort noe, men etter at det frøs på har vi bare trent innendørs.

Det vi har holdt mest på med er burleker kombinert med shaping. Vi har noen utfordringer med at Loppa vill syle i leken når jeg leker med Ferdinand, og at Ferdinand bjeffer når jeg klikker for atferder Loppa gjør. Jeg har forsøkt å legge opp slik at jeg klarer å belønne den som ligger i buret mens jeg trener den andre. Forferdelig krevende, men om målsetningen er at jeg skal kunne trene dem inne etter tur, så ser jeg ikke andre muligheter all den stund jeg er alene.

Sjekk elgen i bakgrunnen

Og tro det eller ei; vi har stor fremgang. Etterhvert er målet å kunne trene med bare sporadisk belønning i burene, og det tror jeg skal gå fint; godbitene er såpass gode at de begge suger inn i burene ved den minste anledning

Også med shapingøvelsene har vi framgang. Loppa trener nå på å plukke opp leke, rygge, snurre mot høyre på klossen og gå rundt en gjenstand (boksen til tennbriketter). Hun er utrolig lett å shape, og har kjempeframgang i hver økt. Og jeg merker at tankesettet hennes også endres; så snart jeg er borti noe under en treningsøkt, tror hun at hun kanskje skal gjøre noe med dette. I går, da jeg la et teppe oppå buret, var hun straks oppå buret og tilbød atferder der på teppet Artig!

På selve shapingkurset er det foreløpig det å mestre miljøet som er utfordrende, og også der har hun stor framgang.

Jeg gjør et nytt forsøk med å shape Ferdinand også. Det er en langt mer krevende sport, men om jeg klarer å holde frustrasjonsnivået lavt nok, tror jeg faktisk vi skal få det til. Jeg hadde i utgangspunktet lagt denne typen trening på hylla for hans del, men om det fortsetter som nå, skal jeg jammen gi det en ny sjanse.

En bonus i disse istider, er det at hundene blir veldig slitne av denne typen innendørsaktiviteter

Nok en bonus i disse istider er det at kondomdressene har forlatt løypenettet, så vi får stort sett skogen for oss selv på formiddagen. Tirsdag hadde vi selskap av Tove og gutta igjen, og de er mye triveligere selskap enn kondomdressgutta

Tove har vi også utnyttet på andre måter. Etter at vi jevnlig har besøkt Tove på veterinærsenteret, står Ferdinand nå utenfor og skraper på døra fordi han vil inn. Tidligere gikk han i en bue rundt hele senteret når vi passerte.

Nå er det Loppa sin tur. Med henne er det håndtering på bordet som gjelder. Og jammen fikk Tove undersøkt henne, sett på tenner og klappet henne litt da vi var innom sist torsdag. En vaskekte veterinær fikk Loppa se og høre også

Om du har skrekk for å gå på vekta, er også Tove personen å henvende seg til; Ferdinand 5.55 kg og Loppa 6.55 kg. Ferdinand får meske seg med valpefór og ekstra vom&hundemat, mens Loppa følger vanlig kostplan

Vinterdager

Jo sjeldnere jeg skriver innlegg, jo tyngre blir det, men av og til så løper rett og slett tiden fra meg… Den siste uka har vi hatt skikkelig vinter her i Tromsø. Siden det i tillegg har vært kaldt, har vi vært tvunget til å gå mye i skiløypa. Hundene fryser så lett på beina når de må vasse i kald snø. Siden Ferdinand har en historie med å sette etter “vesener” som passerer han i fartsretningen, har hundene hatt båndene hengende etter seg når vi har gått i løypa. Så langt har det faktisk stort sett gått bra; ingen skiløpere har fått en brølende heeler i hælene

Onsdag gikk vi tur sammen med Tove og gutta, og de har også langline på. Dachsen Balto mister hodet når han værer vilt, så på han er det høyst nødvendig Siden Loppa er svært lettlært og har hatt litt for mange ubehagelige møter med fremmede hunder, må vi jobbe ekstra med alt som har med hundemøter å gjøre. Hun har et knippe faste lekekamerater som hun går godt med, og noen treningskamerater hun stoler på. Men hun skiller veldig klart på kjente og ukjente hunder, så jeg har besluttet at vi skal være flinke til å være på hundetreff slik at hun forhåpentligvis etterhvert skal generalisere de gode opplevelsene mer.

Sist lørdag gikk hun sammen med to cavalierer og whippeten Jenny. De gikk først i bånd inntil hundene hadde klart å finne ut av hverandre, så slapp jeg Loppa,- og etterhvert ble de andre også sluppet løs. Det gikk kjempefint, og mot slutten av treffet ville Loppa gjerne leke springeleker med Jenny,- sikker fordi hun var den hunden i følget som hun kjente best fra før Dessverre fikk jeg akutt en voldsom hodepine i dag, så jeg valgte å ikke dra; jeg må være opplagt når vi jobber med slike ting.

Disse hundetreffene er forresten gull verdt; her er det lagt til rette for bare gode hundemøter, og alle er innstilt på at alle hunder skal ha en fin opplevelse!

Ferdinand fikk også springe litt sammen med hundene på denne gruppa helt på slutten. Han har ikke vondt av det han heller, men viktigst nå er at Loppa gjenvinner tilliten til andre hunder.

Shapingkurset vi går på er annenhver uke, så denne uka hadde vi “fri”. Tirsdagen ble istedet brukt til å male et soverom som var litt lemfeldig malt da vi flyttet inn hit. Godt å ha det gjort. Hundene fikk turene sine og lå og snorket resten av dagen inntil jeg var ferdig med jobben i halv-ti-tiden,- men da forvventet de action De fikk ikke akkurat ønskene sine oppfylt

Qoralle

Litt shaping har vi bedrevet allikevel; både å plukke opp leke fra gulv/bakke og rygging. Å plukke opp leke sliter Loppa litt med, og jeg gjetter at det kanskje har med min litt forsinkede klikking å gjøre. Jeg fikk Lisa til å filme litt av treningen i går, og da var noe upresis klikking noe av det jeg la merke til. Rygginga går i racerfart, da, men det er jo så utrolig enkelt å shape

Innkallingskurset på onsdag ble noe amputert da teknikken sviktet, så jeg brukte egentreningstiden til allerede kjente øvelser.

Bjarne

Torsdag trente vi på klubben på formiddagen, og på fredag trente vi med treningsgruppa samme sted. Det er varierende hvor mange som møter opp, men det er veldig ok å få tilbakemeldinger på det man holder på med. Denne gangen ble det filming av Loppa og en diskusjon omkring hvordan jeg kan jobbe for å øke Ferdinand sitt fokus. Jeg har sagt at vi ikke skal konkurrere igjen før han er helt på nett fra start til slutt og vi har fått generelt mer ro i øvelsene, og da er det mye grunnarbeid som må gjøres om igjen. Jeg føler at vi er på rett vei.

Ellie

Når det gjelder bråket når hundene er alene hjemme, har jeg ennå ikke kommet fram til noen klare svar. De gangene de har bjeffet, har de vært alene sammen på formiddagen. Men de har ikke bjeffet alle dagene de har vært alene på formiddagen, aldri når de har vært alene sammen på ettermiddagen, og aldri når de har vært alene hver for seg. Dette får meg til å mistenke at det er noe som skjer ute på dagtid som får dem til å reagere; mest sannsynlig  andre bjeffende hunder eller arbeidsfolkene som ordner et tak i nabolaget? I dag var de stille den timen jeg var borte i alle fall…

I framtiden skal jeg prøve å huske og sette på radioen før jeg forlater dem alene, så er det i alle fall noe i leiligheten som kan nøytralisere lyder utenfra. Det er veldig kjedelig å få dette problemet deisende i fanget når de ellers ikke har hatt noen problemer med å være alene. 

I dag nøyer vi oss med et par turer, så er det sofakroken neste. Jeg håper virkelig den plutselige hodepinen slipper taket til i morgen, så vi kan finne på noen nye sprell da .-)

Nye utfordringer

Vi har det kaldt om dagen, så da er det på med genser og dekken når vi går langsmed elva i skogen. Både onsdag og i dag har vi hatt selskap av Tove, Balto og Isak på formiddagsturen. I dag var det litt urolig i leiren; Ferdinand vil gjerne ha kontroll på Isak,- som i sin tur gjerne erter seg på Balto. Loppa ville helst henge i genseren til Ferdinand… Det ble litt vel mye adrenalin en stund, så da var det på med bånd osv til det hele roet seg. Alle skiltes som venner Men turen har tydeligvis tatt på, for både Ferdinand og Loppa har sovet etter at vi kom inn igjen.

Heldigvis var det ikke så mange andre hunder i skogen i dag; vi liker best å være alene

Isak

Denne tirsadgen begynte shapingkurset Loppa og jeg skal følge framover. Hundene skal være i bur i lokalet mens én og én hund jobber. Denne første gangen ble det ikke så mye action fra Loppa sin side, for hun klarte ikke slippe fokus fra de andre hundene i lokalet. Dette hadde jeg regnet med, så jeg brukte i prinsippet hele kurskvelden på å belønne henne for å være i buret,- og for å se på de andre hundene. Stoffet vi gikk igjennom ellers var kjent, så vi gikk ikke glipp av noe. Jeg har fremdeles stor tro på at dette kurset blir bra for oss!

Balto

Siden Ferdinand må sitte i bilen og vente de to timene kurset varer, møtte jeg opp litt tidlig og tok en økt med han først. Han fikk seg også en økt etter at kurset var ferdig. For Ferdinand er det to ting som gjelder for tiden. Den ene er å holde seg til meg og ikke springe en runde når han blir frustrert, og den andre er å holde posisjon uten “ornamentering”. Jeg innfører litt nye regler på motsattlokkinga, og det er han ikke fornøyd med. Ikke så rart; jeg husker jeg ble forbannet selv én og to ganger når mine brødre byttet spilleregler under spillets gang Ferdinand kjefter høylydt, så jeg passer på å ikke trene inne her når naboene er hjemme. Dette går snart over

Innkallingskurset på onsdag får begge hundene være med på, og denne gangen var det mange artige øvelser å leke seg med

Min nærmeste nabo kunne forresten fortelle meg at en av hundene hadde bjeffet hele tiden mens jeg var borte onsdag formiddag. I og med at Loppa bjeffet da jeg kom hjem, og Ferdinand har mer tendens til å ule, regner jeg for sikkert at det var Loppa som drev på; det hadde bare vært én hund. Jeg er takknemlig for at hun sa ifra slik at jeg er klar over det, men jeg klarer ikke helt å forstå hva som egentlig har skjedd. Hundene hadde gått lang tur, og skulle normalt sove på den tiden.

Nå skal det sies at Loppa har vært veldig på hugget i det siste; sover lite, terger Ferdinand, varsler og knurrer på alt som beveger seg eller står i ro,- ja, i det hele tatt; det bor krutt i henne! Spøkelsesalder kombinert med løpetid i vente kanskje? Hun har nemlig begynt å markere en del også, og har tisset et par ganger inne den siste uka.

Det er ikke annet å gjøre enn å jobbe med det man har, så blir det nok en ordning etterhvert. Loppa har forøvrig sovet rolig hjemme alene når jeg har gått tur med Ferdinand alle ettermiddager, så kanskje dette er noe som skjer bare når hun har selskap?

Det var forresten nabofruen som fortalte meg om rabalderet den formiddagen, og hun refererte sin samboer som hadde fortalt at det begynte etter at han hadde sett meg gå PYNTET bort fra huset. Til opplysning hadde jeg på meg vanlige klær,- type jeans+utejakke og vanlige sko. Det er tydelig at de ikke har så stor tiltro til hvordan jeg går kledt til vanlig,- og at jeg kanskje burde forlate huset oftere uten hunder og iført “hundeklær”

Må skrive et lite tillegg i ettertid da jeg ser at Elsas kull, som jeg sto på valpelisten til, nå averteres på Finn. Elsa brukes aktitivt og går avanserte blodspor,- mer avansert enn dem som gir championat i Norge. Hun er selvfølgelig både norsk og svensk viltsporchampion. I tillegg har hun opprykk til LP2. Pappa’n, Jansson, er helonkel til Ferdinand; det vil si at han er helbror til det som jeg mener er den peneste heeleren jeg har sett (ut fra bildene ser ikke Jansson så verst ut han heller ) Både Elsa og Jansson har ryddet premiebordene på utstillinger.

Endelig blogg :-)

Jeg har vel neppe imponert noen med blogginnlegg de siste ukene, men nå er vi tilbake etter en velfortjent bloggejuleferie. Etter at alle juleforberedelsene var vel overstått, har vi kost oss med lange turer, lange morgener, og lange kvelder. Jeg blir veldig fort lei julematen, men vi har spist både mye og god mat også. Ferdinand og Loppa setter også pris på variasjon i belønningsgodbitene i jula Det har nok ikke blitt like mye trening som jeg hadde håpet, men vi har vært et par ganger på innkallingskurs, og et par ganger på klubben bare for å trene på egenhånd. Vi hadde besøk av stormen Cato også, og da ble det innendørstrening; burleker og posisjonsskifter/ frysatferder på begge to. Ellers har begge fått jobbe med apport, innkalling og fri ved foten. Loppa har jobbet med utgangsstilling i tillegg.

Med henne har jeg også måttet ta fatt i at hun ser på hånda istedet for ansiktet under fvf. Kjent endring av atferd når mørket hindrer meg i å se ordentlig hva hunden gjør. Dessuten er jeg veldig lite nøye med hvor hun ser når hun “sladrer”, men hun får bare lære seg å skille det ene fra det andre.Og sladretreningen har virkelig båret frukter. De aller fleste gangene vi møter hunder eller andre mystiske vesener, kan vi klare å passere på rimelig fornuftig vis. Dersom jeg av ulike grunner ikke klarer å være i forkant, kan jeg klare å stoppe henne før hun går inn i hysterisk bjeffemodus.

De gangene jeg ikke lykkes, er når folk lar løse hunder springe bort til henne. Vi har blant annet en ny nabohund som eierene insisterer på å ha løs. Jeg har prøvd et par ganger å si ifra på en hyggelig måte, men neste gang tror jeg at vi sier at jeg har vært hyggelig lenge nok. Inntil da, spaner jeg ut av døra etter klar bane hver gang jeg skal ta med meg Loppa ut. De gangene Ferdinand reagerer på noe, hender det også at Loppa hiver seg med… Derfor prøver jeg fremdeles å gå på steder og tidspunkter det er lite folk når jeg går med dem sammen.

Deilig er det uansett når man ser at trening bærer frukter, så vi fortsetter med dette.Jeg er ikke så flink til å skrive ned målsetninger for kommende år, men skal gjøre et lite forsøk allikevel. Med Ferdinand håper jeg å kunne starte en klasse 2 konkurranse iløpet av neste sesong. Det er mye arbeid som må legges ned før vi kan gjøre dette,- først og fremst å rette opp alle de innlæringsfeilene som har gjort Ferdinand til en hyperaktiv pistrehund som tror at en posisjon toppen skal holdes i ett hundredels sekund. Jeg må være superstreng og rettferdig, og håper at jeg ikke lar meg friste til å trene når jeg i utgangspunktet vet at jeg er såpass ufokusert at jeg vil la slurv slippe igjennom. Jeg er virkelig spent på hvor vi ender

Med Loppa håper jeg å kunne debutere med opprykk i klasse 1, og så håper jeg at vi skal gjøre oss klare til en eller flere blodsporprøver. Mye jobb som skal legges ned der, altså Jeg håper også på å få stilt ut Loppa noen ganger neste år, så da må vi trene en del håndtering. Og så skal hun mest sannsynlig ta sin MH-test.Vi skal ha det masse gøy på veien selvfølgelig. Allerede i morra begynner Loppa og jeg på et luksus-shapingkurs med bare fire deltakere. Kurset skal foregå inne i et lite lokale der hundene må være i bur mellom øktene,- så det kommer til å bli en del annen læring enn selve shapinga også. Jeg gleder meg veldig.

Og så gleder det meg at jeg allerede synes det har blitt litt lysere ute; snart kan man jo kanskje både gå en tur og trene en kort økt i “dagslys”,- på samme dag!

Og nyttårsaften gikk bra forresten. Loppa litt coolere enn Ferdinand, men begge hadde en grei kveld,- selv om den var mer urolig og bråkete enn normalt.

2011 oppsummering

Den årlige oppsummeringen fra wordpress. I 2011 var det kastrering  og en sangtittel fra 70-åras barne-TV som vekte størst interesse,- i tillegg til sykdommen som Solan døde av.

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2011 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

The concert hall at the Syndey Opera House holds 2,700 people. This blog was viewed about 18 000 times in 2011. If it were a concert at Sydney Opera House, it would take about 7 sold-out performances for that many people to see it.

Click here to see the complete report.

En julefortelling

Jeg tenkte jeg skulle fortelle en søt liten historie i dag. Jeg tenker på den hver lillejulaften.

Hendelsene fant sted rundt nittenfemti på Buvåg på Hamarøy, der min mor vokste opp i et fiskerbondesamfunn. Mennene var ofte borte lenge av gangen på fiske, mens kvinnene og barna styrte hjemme. Hver gård dyrket grønnsaker til eget bruk, og hadde gjerne noen få dyr som sørget for egg, kjøtt og melk.

Om somrene kom gjerne omreisende til bygda, og de hadde med seg spennende salgsvarer. Én sensommer hadde de med seg krumkakejern, og min mor, Jorid, storesøster Aase og storebror, Terje, bestemte seg for å investere hele fem kroner i et slikt støpjernsvidunder i julegave til sin mor. Som tenkt , så gjort. Men det var lenge til jul, og min mormor, Konstanse, måtte selvfølgelig ikke oppdage skatten før julaften.

Løsningen ble å gjemme krumkakejernet i høyet på låven. Ettersom tiden gikk og dyra spiste av vinterfóret, passet ungene på å flytte julegaven stadig lengre inn, slik at ikke mottakeren skulle oppdage den når hun stelte i fjøset. Julegaven og spenningen ved den varte på denne måten gjennom hele høsten for ungeflokken,- og jeg antar det var en både rørt, stolt og glad mor som pakket opp gaven fra barna på julaften.

Etter å ha tjent noen år hos min egen mor, havnet krumkakejernet i mine hender for kanskje ti år siden. Jeg tar det fram hver lillejulaften og steker krumkaker til multekremen på julaften. Da kommer jeg på denne historien som jeg synes er så koselig. Vel fyller jernet langtfra dagens forventninger til et hjelpemiddel på kjøkkenet, men uten det, hadde jeg nok ikke laget krumkaker i det hele tatt.

Dessverre døde min mormor allerede da jeg var fire år gammel, så jeg husker ikke så mye av henne. Men et minne om en varm og snill mormor har jeg.

Vi ønsker alle lesere av “Hundeliv i nord” en feiende flott jul og et spennende og framgangsrikt nytt år!

Paras(k)itt?

Loppa har klødd en hel del i det siste, og i dag bestemte jeg meg for å få det sjekket istedet for å gå rundt og spinne på fantasier. Valpen er for ung til allergiutredning, så det var primært en sjekk av hud, pels og slimhinner, samt en parasitt-test som sto på agendaen. Og da hunden var ferdig sjekket og alt så fint ut, ymtet veterinæren om at hun kanskje var litt seig i pelsen og kunne trenge et bad :-O

Jeg fikk også en forelesning om de ulike allergier og hvordan de kan behandles. Det meste kjenner jeg til, da jeg har vært med på slike utredninger tidligere. Noe som absolutt ikke er aktuelt nå, er å begrense utvalget av belønninger. Siden Loppa av og til oppfører seg som den reneste brølape for tiden, nytter det ikke med tørrfórkuler når jeg skal belønne riktig atferd.

Mens vi nå var der, fikk jeg veterinæren til å sjekke patellaene. Tove reagerte på at Loppa skuttet seg fram sist tirsdag, men det var trolig bare kulden som plaget henne; pr i dag er patellaene hennes fine
I ettermiddag har jeg og hundene vært på søkstrening igjen. Jeg synes Ferdinand søker veldig varierende; noen ganger er han tent og finner figurant på en ryddig måte, andre ganger ser det nesten ut som om han logger ut. Dette skjedde på en figurant jeg hadde plassert litt keitete i dag. Jeg må være mer nøye med hvor jeg plasserer figurantene neste gang,- og så må jeg være veldig tydelig på at super-F skal halse ordentlig før belønning…

Vi var bare tre på gruppa i dag, så da valgte jeg å kjøre runderingssystem på Loppa. Det gikk veldig fint, og i andre økt valgte jeg å la figurantene gå mellom ulike ting som stod ved “løypa”. Figurantene var fremdeles åpne, og Loppa slapp å forsere fysiske hindringer, men miljøet der hun ble belønnet var vekslende. Jeg er veldig fornøyd med Loppas jobb i dag

Veterinæren pushet på meg en dyr havremelssjampo, og den har Loppa fått teste i kveld. For i sms fra veterinæren sto det at det ikke var funn av noen parasitt,- så kanskje var det bare skitt?

Hunderi på godt og vondt

Mørketiden er virkelig ikke min yndlingstid på året. Tyngst er den måneden vi har før jul når det stadig blir mørkere og mørkere. Nattesøvnen er oppstykket og når morgenen kommer føles det umenneskelig tungt å slepe seg ut av senga. Etter at sola snur den 21. desember, blir det straks lettere. Man merker fort at grålysningen midt på dagen gradvis blir mindre grå, og bare det at jeg vet vi er på rett vei utgjør en stor forskjell.

Når det nå engang er mørketid, så er det flott at vi har fine dager rent værmessig; selv jeg må trekke ekstra etter pusten når jeg løfter blikket og ser ut over havet og det vakre fjellandskapet som ligger badet i et blått lys.Den siste uka har vi ikke vært på noen av fellestreningene på klubben, men vi har ikke ligget på latsiden av den grunn. Det vil si; jeg har vært syk noen dager, og da gikk vi bare noen turer og pønsket ut treningsplaner mens vil lå strødd rundt i huset resten av tiden

For tredje tirsdag på rad, gikk vi tur med Tove og gutta også denne uka. Begge mine fikk være med på samme tur, og det gikk fint. Det som skjer da, er imidlertid at Loppa stort sett velger Ferdinand som lekekamerat istedet for å være sammen med de andre, så neste gang kan det hende vi skiller dem igjen. Loppa har også denne uka rast litt med Milla, og begge har gått tur sammen med Delko.Innkallingskurset har vi fått med oss hele to ganger,- og godt var det, for første gangen var jeg såpass redusert og likegyldig med opplegget at stakkars Loppa knapt forsto hva vi holdt på med. Jeg forsto i det minste at det bare var å pakke seg hjem og under dyna før vi hadde gjort så mye skade I går var jeg imidlertid på nett, og vi fikk mange gode repetisjoner både på burlek, høyrevendinger, jaktinnkallinger og “klar-ferdig-gå”-leken.

I tillegg har vi den siste uka trent på avstandskommandering; dekk-sitt opp, utgangsstilling, fvf og grip apport. Loppa har vært kjempeflink til å jobbe konsentrert, og hun har vært med på lekbelønninger selv om det har vært både mennesker og hunder tilstede Trening nytter!Utenfor treningsbanen, har vi imidlertid mye å jobbe med for tiden: Loppa har nervene på utsiden og bjeffer på alt og alle dersom hun får mulighet. Jeg føler jeg må gå med øynene i nakken hele tiden, og det er uhyre slitsomt. I dag gikk hun eksempelvis og boffet de fem første minuttene av formiddagsturen,- uten at det var noen synlige triggere der ute,- og da er det neimen ikke lett å trene. Sladremetoden på hunder og mennesker bedrives hele tiden. Heldigvis er det dager innimellom der hun er mer laid-back i forhold til omgivelsene, men generelt synes jeg hun er inne i en slitsom periode… Og da er jeg ekstra glad for at det fungerer på treningsfronten. Hvis ikke, ville det jo bare vært sorgen…I slike perioder er jeg veldig glad for at jeg ventet med valp til Ferdinand hadde passert to år. Det er utrolig avslappende at i alle fall én av hundene ter seg voksent og forutsigbart. Måtte jeg ha vett til å huske dette for framtiden også. En valp er mye jobb, og det dukker stadig opp nye saker å henge fingrene i etterhvert som de modnes.

Ferdinand og jeg har for det meste trent fri ved fot, apport og stegforflytninger denne uka. Heelergutten har et dårlig grep om apporten, og det skal jeg nå endelig ta tak i. Det kan være vanskeligere å snu en gammel vane enn å lære inn en ny ferdighet, så dette tar nok litt tid. Stegforflytningene løsnet på fredag, da jeg skulle få treningsgruppa til å se på for å komme med tips. Høyre har gått fint hele tiden, men inntil fredag har Ferdinand vært så redd for at jeg skal tråkke på han at han har hoppet unna når jeg beveget meg det minste i hans retning. Så løsnet det også Ukas bonus ble ruinsøk sist mandag. Jeg startet med et ganske vanskelig søk til Ferdinand; dvs,- der vi slapp i vår. Jeg gjorde det slik rett og slett for å kartlegge hvor vi ligger i løypa. Han fant sine tre figuranter, og på det siste funnet jobbet han slik jeg liker det. Neste gang skal jeg legge det opp noe mindre fysisk krevende for han. Dyp løssnø ble i vanskeligste laget, og jeg tenker at det er viktig å holde motivasjonen på topp ved å gjøre det enklere nå i starten av sesongen.

Loppa fikk gå mellom sju åpne figuranter som belønnet at hun kom til dem. Jeg tror ikke hun har så stor motivasjon for å finne fremmede mennesker ennå, så vi starter pent og forsiktig.

Den siste uka før jul, må jeg nok sette av litt tid til juleforberedelser, men jeg håper vi får tid til litt trening også innimellom slagene