Å berge Ferdinand sitt skinn

Det har vel ikke gått noen hus forbi at Loppa er den verste destroyer-hunden jeg noensinne har hatt. Hun sorterer veldig sjelden mellom spiselig/ ikke spiselig før hun skrider til verket, og til og med husets døtre har fått erfare at ingenting ligger framme ustraffet. Det eneste jeg har funnet som hun ikke liker, er nykvernet pepper (til og med fersk chili synes hun er spennende ) Pepper grep jeg til da hun var i ferd med å gnage hull i gulvet i stua, og jeg er veldig glad for at det funket. Loppa er dyr i drift.

prøvesmaker lerdue

Men det er jo ikke sånn at hun frisk og fyrrig går til angrep på effekter i omgivelsen. Det er snarere slik at det tilfeldigvis på et tidspunkt befinner seg en ledning, et klesplagg osv i munnen hennes,- og ikke sjelden vet man ikke at det har skjedd før lenge etterpå.

Ett hederlig unntak er det, og det er Ferdinand sitt skinn. Gutten har nemlig et eget lammeskinn som han har i senga si, og det skinnet bringer fram villdyret i Loppa. Dersom romdøra tilfeldigvis står oppe, er hun på pletten i rasende fart, triver skinnet ut av senga og står oppå det mens hun energisk river ut hårdott etter hårdott. Av og til følger litt av skinnet med. Jeg skjønte nok at det kunne være risikabelt å ta hjem en valp med reg. nr 36663!

Vel, sauerein er hun definitivt ikke, og noe eget saueskinn kan hun for tiden se langt etter… Foreløpig prøver jeg å berge skinnet hver morgen, og om natten vokter Ferdinand det,- hands on!

Etter dager med regn og på følgende frost, er vi fratatt utendørs treningsfasiliteter på ubestemt tid. Jeg liker dårlig å være i naturens vold når det gjelder dette, og ønsker virkelig at vi kunne fått til et innendørsanlegg til å trene i. De dagene det var mildt, lette vi opp noen snøflekker og fikk gjort noe, men etter at det frøs på har vi bare trent innendørs.

Det vi har holdt mest på med er burleker kombinert med shaping. Vi har noen utfordringer med at Loppa vill syle i leken når jeg leker med Ferdinand, og at Ferdinand bjeffer når jeg klikker for atferder Loppa gjør. Jeg har forsøkt å legge opp slik at jeg klarer å belønne den som ligger i buret mens jeg trener den andre. Forferdelig krevende, men om målsetningen er at jeg skal kunne trene dem inne etter tur, så ser jeg ikke andre muligheter all den stund jeg er alene.

Sjekk elgen i bakgrunnen

Og tro det eller ei; vi har stor fremgang. Etterhvert er målet å kunne trene med bare sporadisk belønning i burene, og det tror jeg skal gå fint; godbitene er såpass gode at de begge suger inn i burene ved den minste anledning

Også med shapingøvelsene har vi framgang. Loppa trener nå på å plukke opp leke, rygge, snurre mot høyre på klossen og gå rundt en gjenstand (boksen til tennbriketter). Hun er utrolig lett å shape, og har kjempeframgang i hver økt. Og jeg merker at tankesettet hennes også endres; så snart jeg er borti noe under en treningsøkt, tror hun at hun kanskje skal gjøre noe med dette. I går, da jeg la et teppe oppå buret, var hun straks oppå buret og tilbød atferder der på teppet Artig!

På selve shapingkurset er det foreløpig det å mestre miljøet som er utfordrende, og også der har hun stor framgang.

Jeg gjør et nytt forsøk med å shape Ferdinand også. Det er en langt mer krevende sport, men om jeg klarer å holde frustrasjonsnivået lavt nok, tror jeg faktisk vi skal få det til. Jeg hadde i utgangspunktet lagt denne typen trening på hylla for hans del, men om det fortsetter som nå, skal jeg jammen gi det en ny sjanse.

En bonus i disse istider, er det at hundene blir veldig slitne av denne typen innendørsaktiviteter

Nok en bonus i disse istider er det at kondomdressene har forlatt løypenettet, så vi får stort sett skogen for oss selv på formiddagen. Tirsdag hadde vi selskap av Tove og gutta igjen, og de er mye triveligere selskap enn kondomdressgutta

Tove har vi også utnyttet på andre måter. Etter at vi jevnlig har besøkt Tove på veterinærsenteret, står Ferdinand nå utenfor og skraper på døra fordi han vil inn. Tidligere gikk han i en bue rundt hele senteret når vi passerte.

Nå er det Loppa sin tur. Med henne er det håndtering på bordet som gjelder. Og jammen fikk Tove undersøkt henne, sett på tenner og klappet henne litt da vi var innom sist torsdag. En vaskekte veterinær fikk Loppa se og høre også

Om du har skrekk for å gå på vekta, er også Tove personen å henvende seg til; Ferdinand 5.55 kg og Loppa 6.55 kg. Ferdinand får meske seg med valpefór og ekstra vom&hundemat, mens Loppa følger vanlig kostplan