Tankeleker

Jeg er vel ikke den eneste hundeeieren som av og til leker med tanken på hvordan våre hunders egenskaper ville ha artet seg dersom de var folk som oss. For meg står én sak ganske klart: Ferdinand hadde nok ikke hatt noen lang karriere som min sambo dersom han var menneske.

Selv om han er veldig utholdende, går katastrofealarmen altfor fort når han er frustrert. Han kompenserer dessuten sin usikkerhet med å rope høyt. Jeg liker nok helst en målrettet problemløsing på de fleste områder,- uten at man mister motet og/eller hodet…

Men verst av alt: om morgenen er Ferdinand den som først vil stå opp. Han vekker meg, jeg går på badet, ut med Loppa, koker kaffe, spiser, ordner mat til Ferdinand og Loppa,- og da kommer han. Han vekker meg altså,-for så å returnere til sengevarmen igjen inntil jeg har maten klar! Hvor usjarmerende ville ikke det ha vært om han var et menneske! Men nå er han en hund, og da får det meg jammen til å smile hver eneste morgen Han er herlig!Loppa har også sine sider. At hun spiser harebæsj anser jeg dog ikke som noe stort problem

Som sagt tidligere har vi hatt framgang med passeringer av andre hunder. Framgangen gjelder ikke passering av hunder Loppa har dårlige erfaringer med. Hun husker disse hundene, og reagerer på lang avstand. Dette gjelder blant annet en mellompuddel som jaget henne for noen måneder tilbake. Den vil leke, og ignorerer helt andre hunders signaler. Loppa blir stygg bare hun lukter denne hunden på avstand.

I dag da jeg traff denne hunden med eier, ventet jeg på dem og insisterte på å følge dem resten av veien hjem. I begynnelsen bjeffet Loppa hysterisk, men etterhvert gikk de faktisk side ved side med slakke liner. Om det var rett måte å gjøre det på aner jeg ikke, men Loppa kan ikke lære seg at den atferden hun beskytter seg med fører fram. Denne hunden møter vi såpass ofte at jeg følte vi måtte løse floken på et vis.  Jeg forventer at Loppa skal reagere med bjeffing neste gang vi møter denne hunden, men dersom dette møtet også løses bra tror jeg atferden vil avta. Loppa skal dog aldri løpe løs med denne hunden. Eierene er greie å snakke med, men vi har nok veldig ulikt syn på hunder og hundehold.

I  dag klagde hun blant annet på at hunden ikke ville gå og “legge seg” på kvelden og at hun måtte dra den etter halen fra under senga for å få tak i henne og putte henne i buret. Jeg ble sant og si litt fattig på ord og mumlet fram noe om at hunden kanskje ikke hadde gode assosiasjoner til buret. Sant å si tror jeg ikke det har noen hensikt med noen lengre utlegninger, men spør hun direkte en dag, skal jeg svare grundig.Bildene i bloggen avslører at vi har vært på nok en tur sammen med Tove og gutta. Fint med turnusjobbende hundevenner. De fire hundene ser ut til å ha funnet en samværsform som fungerer for dem; Isak løpende først, Ferdinand vet alltid hvor gårdsgutten befinner seg, Balto stadig på sporet av nye eventyr og Loppa surrer nå rundt med sitt; byr sporadisk opp til lek uten å få den helt store responsen

Det som gir respons hos alle fire hunder, er rasling med godteposene. Da er de på pletten alle som én.

Balto kan smelte alle hjerter

Treningsforholdene utendørs er fremdeles under enhver kritikk. Vi har allikevel shapet litt utendørs også,- for å generalisere atferdene. Loppa har gjort at jeg er helt på shaping-kjøret. Hun lærer virkelig fortere og fortere, jobber lydløst (!) og det er enkelt å få fram rene momenter. Jeg blir helt hekta. Loppas meny har bestått av rygging, gå rundt en gjenstand, stå med fire bein på plattform, holde apport og plukke opp apport. Dessuten har hun gått mot høyre på klossen.

Jeg har en plan om å bruke motsattlokking også på aktive atferder, men der er jeg helt i startgropa og alt for treg med min tilbakemeldinger. Øvelse gjør forhåpentligvis mester.

Ferdinand har også trent på de samme tingene, men der får jeg mye rusk og småkjeder i lynfart. Lyd også Apportopptaket har vi suksess med, da, og det skal vi jobbe med videre.I dag har den strengeste kulden sluppet taket. Det vi trenger nå er enten noen dager med regn slik at det blir bart, eller litt kram “festesnø” sånn at vi kan få et greit snødekke rundt omkring. Værgudene bestemmer, og det er ikke alltid værgudene og jeg er enige…